Cøliaki, irritabel tarmsyndrom, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), og andre tilstander som påvirker opptaket i mage-tarmkanalen kan føre til D-vitaminmangel.¹

D-vitaminmangel ved ulcerøs kolitt og Crohns - IBD

Prevalens av D-vitaminmangel ved IBD har vist alt fra 16%-95%. Det forekommer hyppigere ved Crohns sammenliknet med ulcerøs kolitt.²  

Faktorer som spiller inn, er:²

• Malabsorpsjon
• Eksponering av sollys
• Utilstrekkelig fysisk aktivitet
• Redusert vitaminopptak via kosten
• Røyking

IBD øker ved høyere breddegrader.² Sykdomsdiagnosen er hyppigere i vinterhalvåret.² Lite eksponering av sollys har vist å være en risikofaktor ved utvikling av IBD. IBD pasienter har økt risiko for osteopeni og osteoporose grunnet bruk av steroider.²

Hvordan håndtere D-vitaminmangel hos pasienter med IBD i en klinisk hverdag?

Pasienter med IBD, Crohns ’s og ulcerøs kolitt, har økt risiko for ekstraintestinale manifestasjoner, som osteopeni og osteoporose.³

Konsekvenser av D-vitaminmangel blant IBD pasienter er knyttet til sykdomsaktivitet, hyppigere tilbakefall, høyere postoperative residiv, lavere livskvalitet, generelt en unormal respons på biologisk behandling sammenliknet med de som har normale eller høye D-vitaminnivå.³

Forfatterne av studien anbefaler:³

• behandlingsmål på 75-125 nmol/L
• kontrollmåling etter 3-4 måneder
• årlig måling, fortrinnsvis om vinteren og ved økt sykdomsaktivitet

En slik tilnærming kan bidra til et bedre sykdomsutfall for pasienten og ikke minst reduserte helseutgifter. ³

Cøliaki

Nesten 60% av pasientene med cøliaki har D-vitaminmangel eller utilstrekkelig D-vitaminverdier ifølge en studie.⁴

75% av voksne cøliakipasienterhar lav bentetthet og 40% høyere risiko for utvikling av osteoporose enn personer som ikke har cøliaki.⁵ Årsaken til at så mange nydiagnostiserte cøliakere har så store vitamin- eller mineralmangler er at skadene i tarmen reduserer evnen til å suge opp næringsstoffer fra kosten.⁵

Andre risikogrupper for D-vitaminmangel

Referanser:

1. Holick MF. Vitamin D Deficiency. N Engl J Med 2007: 357: 266-81
2. Frigstad S.O., Høivik M. et al. Vitamin D deficiency in inflammatory bowel disease: prevalence and predictors in a Norwegian outpatient population, Scandinavian Journal of Gastroenterology 2017: VOL. 52, NO. 1, 100–106
3. Nielsen O.H. et al. Managing vitamin D deficiency in inflammatory bowel disease. Frontine Gastroenterolgy 2019; 10:394-400
4. Tavakkoli A, DiGiacomo D et al. Vitamin D Status and Concomitant Autoimmunity in Celiac Disease. J Clin Gastroenterol.2013: 47(6); 515–519.
5. Lucendo AJ, García-Manzanares A. Bone mineral density in adult coeliac disease: an updated review. Rev Esp Enferm Dig. 2013: 105 (3); 154-62.

DES-2023-0011 | 11-2023